Unni Kronstad er i 100 prosent jobb, 50 prosent student, er folkevalgt i kommunestyret i tillegg til å være fylkesleder for et politisk parti. – Det ville ikke gått uten meditasjon og Sudarshan Kriya (SKY). Takket være teknikkene går det helt fint med mange jern i ilden, sier hun.
Tekst: Jartrud Høstmælingen Foto: Ihne Pedersen
– Jeg vil bli Art of Living-lærer, men akkurat nå strekker ikke tiden til. Jeg må vente til de fire årene som folkevalgt for Rødt i kommunestyret i Stange er overstått, forteller Unni Kronstad. Tida blir knapp for trebarnsmoren med yngste sønn på 17 fortsatt hjemmeboende, i tillegg til jobb og studier. 55-åringen mener det er takket være SKY og meditasjon at blodtrykket er som på en ungdom, med 110/70 og 63 i hvilepuls.
Hun bruker ofte Sattva-appen, og tar gjerne en avspennende Yoga Nidra når hun er hjemme fra jobb og før hun tar fatt på ettermiddagens mange oppgaver. Appen bruker hun også når hun gjør pusteøvelsene. Hun synes det er så greit å slippe å holde styr på tellingen selv og har samtidig hjelp til å holde rytmene, så de ikke endrer seg for mye over tid.
Skepsis snudde fort
Hun var nok noe skeptisk da hun tok sitt aller første grunnkurs rundt millenniumskiftet, innrømmer hun. Kurset het den gangen grunnkurs og varte i seks dager. – Det første kurset er vel noe alle husker ekstra godt, mimrer hun.
Det var tidligere svigerfamilie i Danmark som brakte henne inn i Art of Living-familien. Samboeren kom hjem etter sitt første kurs og minnet henne litt om en nyfrelst person, og det var først da Unni selv dro på kurs for å finne ut hva dette var, at hun raskt kunne gi slipp på skepsisen til det litt unorske konseptet som hun synes preger deler av Art of Living. – Vi hadde to dyktige lærere, og innholdet i kurset resonnerte veldig godt til eget tankesett, sier hun.
Smertene forsvant da hun ga slipp
– Traumer tidligere i livet gjorde at jeg bar på så mye anspenthet i kroppen at jeg ikke klarte å slappe av, gi slipp på kontrollen og «la gå» i utpust. Under den første kriyaen hadde jeg ekstreme smerter, likeledes under den andre, men så klarte jeg å gi slipp, og da slapp smertene øyeblikkelig. Det var en underlig, men lærerik opplevelse. Jeg lærte at ofte er det motstanden som gir smerte og utmattelse, ikke hendelsene i seg selv. Det gikk en lang stund før jeg hadde glede av pusteøvelsene, det var en mental prøvelse i mange måneder. Jeg tok gladelig heller dobbelt så mange yoga asanas, smiler hun.
Seks måneder senere tok hun et videregående julekurs i Bad Antogast. Det var et stillekurs, og for henne ble det veldig heftig. – Det var min største wake-up-call i livet. Jeg har aldri prøvd psykedelika, men har fått det beskrevet av andre og det ligner til forveksling det jeg opplevde. Jeg opplevde en intens glede og kjærlighet til naturen og menneskene rundt meg. Slike opplevelser endrer en for livet, selv om jeg dessverre ikke går i denne tilstanden daglig. Men jeg kjenner litt på følelsen igjen nå og da i hverdagen og nesten alltid på kurs hos AoL.
DSN ble et vendepunkt
– Jeg tror det er takket være et DSN-kurs (Do Something Now) med Bawa, at jeg er der jeg er i dag. Det var det som førte til de største endringene sett i retroperspektiv. Jeg tar ansvar og går inn for å endre det som endres kan. Når man stikker hodet fram, må man klare å distansere seg fra reaksjoner, og det gjør jeg. Jeg har lært å ta ansvar for egne følelser og tanker, jeg kan ikke skylde på andre for hvordan jeg føler meg. På samme måte kan jeg heller ikke ta ansvar for hva andre føler eller tenker, sier hun.
Unni Kronstad tror det er viktig at de som kommer på AoL-kurs for første gang, blir fortalt at det kurset de har tatt er nok. – Det lærte i alle fall jeg på mine første kurs. Og det stemmer for meg. Så finnes det egne kurs for meditasjon og fordypning som jeg absolutt vil anbefale, men man MÅ ikke ta dem for å ha utbytte av teknikkene og visdommen i AoL, understreker hun.
Daglig praksis gir resultater
– Jeg tror ikke jeg er alene om å erfare at de daglige pusteøvelsene og meditasjon blir praktisert hyppigst ved motgang i livet. Sett i ettertid ser jeg jo at det å gjøre øvelser på daglig basis gjennom de siste ti årene sakte har gjort meg til en sterkere, mer avslappet og mer uavhengig person. Dette kommer i tillegg til økt livsglede, god fysisk helse og robust mental helse. Jeg takker ja til livet uten frykt. Jeg vet ikke hvor jeg ville vært foruten kunnskapen og teknikkene – i hvert fall ikke på samme sted som jeg er i dag, sier hun bestemt.
– Det er nok ikke typisk for en Rødt-politiker å bruke over en time daglig til åndelig praksis. Noen ganger lurer jeg på om jeg bruker krefter på feil sted. Kanskje ville det vært bedre om den enkelte kan endre seg innenfra? Jeg har tenkt på om det ville være en enklere og mer riktig vei å rette kreftene. Jeg tror det er enklere å få hele verden på Meditation and Breath Workshop enn å få de privilegerte til å dele sine goder, reflekterer hun.
Hun opplever det som veldig givende med den dype visdommen hun lærer på kurs i Art of Living, og som man kan finne i bøker og på de fleste plattformer i sosiale medier. – Det jeg savner mest her jeg bor på Stange, hvor det ikke er noe Art of Living-miljø, er satsang og selvsagt mulighet til hyppigere oppfølging. Likevel, takket være kunnskapen og meditasjonene føler jeg meg aldri alene. Sist, men ikke minst, har jeg enorm respekt og takknemmelighet overfor Gurudev Sri Sri Ravi Shankar, avslutter hun.
Unni Kronstad gjennomførte nylig enda et Art of Living-kurs. Her er Meditation and Breath-kursgjengen fra septemberkurset i Oslo i høst. Første rad fra venstre: Hilde, Grete, Ola og Sigrid. Bak fra venstre: Randi (kursleder), Unni, Kristina, Zoe, Barbra, Rani (kursleder) og Anjula. Foto: Privat
